Roman fra dagens Kina. Det er nesten en sann historie. Forfatteren har brukt levende modeller, og i etterordet får vi høre hvordan det har gått med dem.
Til tross for ett-barnspolitikken har Li Zhongguo og kona fått 6 barn, og skammen er stor fordi alle er jenter. De heter ingenting – kalles bare One, Two, Three, Four, Five and Six og er ”Chopsticks” – spisepinner. Det betyr at de er nyttige, men kan brukes og kastes. Sønner er ”roof-beams” – den som er familiens støttepilar og forsørger. Familier uten en sønn er lavest på rangstigen i landsbyen og lite verd.
Historien starter I 2001. One blir giftet bort til en gammel mann, Two begår selvmord da hun skal giftes bort til en mann som er lam og sitter i rullestol. Three nekter å gifte seg og bestemmer seg for å reise fra landsbyen til storbyen Nanjing for å jobbe isteden.
Hvordan er det å være jente i dagens Kina? Hvordan er det å vokse opp på den kinesiske landsbygda og komme til storbyen for å jobbe? Det er kultursjokk! Det er en tidsreise.
Etter hvert kommer også Five og Six også til Nanjing, og vi følger dem i deres strev for å forstå storbyen og moderne mennesker, fortalt med humor og varme.
Det er en rørende og søt og trist historie, troverdig og rystende. Et glimt inn i virkelighetens verden.
Her er en anmeldelse – bare to stjerner, men det er ikke noe å bry seg om! Boka er verd å lese, lettlest og tankevekkende.
Friday, February 20, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment